Velkommen tilbake. Nå skal vi se på grunnstoffer, periodesystemet og kjemiske forbindelser. Definisjon er jo rett og slett som følger. Et grunnstoff består bare av en type atomer. Atomer som har samme antall protoner, men varierende antall nøytroner i kjernen, er isotoper av et grunnstoff.
Så vi kaller dem for isotoper, og det er noe som vi kommer tilbake senere til når vi skal snakke om radioaktivitet. To eller flere atomer fra forskjellige grunnstoffer danner en kjemisk forbindelse. Og hvis vi ser på hvordan vi kan skrive grunnstoffer eller isotoper, så kan vi skrive det som følgende.
Da har vi kjemiske navne, så da har vi kjemisk symbol, og dette er jo for karbonet. Og så har vi protontallet, eller atomnummer, og det er 6, så det har 6 protoner i kjernen. Så da skriver vi atomnummer, så det vil si at den har 6 protoner i kjernen.
Og så nukleontallet, det er jo det 12-tallet, det vil si at den har 12 protoner og nøytroner i kjernen. Og vi vet at den har 6 protoner i kjernen, så da har den 12 minus 6. som da er 6 nøytroner i kjernen. Denne notasjonen bruker vi når vi snakker om radioaktivitet, så det kommer vi tilbake til.
Så hva er kjemiske forbindelser? Jo, vi kan se på en flytkjema som dette. Vi kan starte med stoffer eller materier.
Det er noe som har en masse, og da kan det dele seg i to. Vi kan få en blanding, der to eller flere stoffer blandes. blande sammen, for eksempel ketchup, stål, mel og så videre. Men så kan vi ha rent stoff, og den deler seg igjen i to.
Den ene kan være grunnstoff, som da består av en type atomer. Og eksempelet på det er jern, hydrogengas, karbon og så videre. De består av bare en type atom, det kalles vi for grunnstoff. Men så kan vi ha kjemisk forbindelse, der flere atomtyper binder seg sammen. kjemisk, og det er eksempler på det da er van, borsal og så videre.
Så forskjellen mellom kjemisk forbindelse og en blanding er at i en kjemisk forbindelse så er atomene da bindet sammen kjemisk, mens i en blanding så blander man dem sammen uten at nødvendigvis skjer en kjemisk reaksjon. Ok, så her har vi en kjemisk forbindelse mellom to hydrogenatomer og en oksygenatom, og det får vi da til å bli H2O. altså vannmolekyler. Da har vi oksygen her, og oksygenatomet da, som da består av en kjerne, atomkjerne, og så har den to elektronskalene.
Så har vi periodesystemet. Periodesystemet er jo egentlig ganske enkelt satt opp, og vi tar oss bare av det basicet. Kolonnene i periodesystemet, det representerer grupper, og i en gruppe. I periodesystemet har grunnstoffene like mange elektroner i det ytterste elektronskalet.
Radene representerer perioder, og i en periode har grunnstoffene like mange elektronskaler. Bortover i en periode øker tallet på protoner og elektroner med en for hvert nytt grunnstoff. Hvis vi ser på periodesystemet, så ser vi det som dette.
Da vi har to grupper. Grunnstoff nummer 1, da har vi hydrogen, og så har vi helium, litium, beryllium, bor og så videre. Så kolonnene, de som går nedover her, de forteller oss hvor mange elektroner de har i det ytterste skallet.
Så for kolonne nummer 1, da har vi gruppe nummer 1, da er det alkali-metaller, og de har et... elektron i ytterste skal, så hydrogen, litium, natrium, kalium og så videre har et elektron i ytterste skal. Så har vi jordalkalimetaller som beryllium, magnesium, kalsium, de har to elektroner i ytterste skal. Men så må vi stå på, for i midten her så har vi det vi kaller for overgangsmetaller.
De stoffene her i midten det er overgangsmetaller og de har masse spesiale regler. Så fra og med gruppe 3. Til og med gruppe 12, det gjelder ikke den regelen at gruppenummeret forteller hvor mange elektroner de har i ytterste skall. Så, men fra og med gruppe 13 så gjelder reglene igjen.
Da har det, da har bor, aluminium, gallium og så videre tre elektroner i ytterste skall. Karbon, silisium, germanium har fire elektroner i ytterste skall. Nitrogen har fem, oksygen har seks og så videre. Og når vi når edelgassene, da har det åtte. 8 elektroner i tøsteskal, og da har de oppfylt 8-talsregelen, eller 8-talsregelen.
Så å lese periodesystemet forteller oss ganske mye informasjon om de ulike grunnstoffene. Hvis vi ser på periodene, det vil si de radene som går bortover horisontalt, det forteller oss hvor mange elektronskal de har. Så hydrogen og helium, som er i periode 1, de har 1 elektronskal. Litium, beryllium og så videre i gruppe 2 har i periode 2 har to elektronskal, så det er at natrium har tre, kalium har fire, og så videre.
Så veldig viktig å huske på at de stoffene i midten, de har masse spesiale regler, der antall elektroner i ytterste skal nødvendigvis ikke bestemmes av gruppenummeret. Det er det eneste. Men perioden gjelder jo samme for dem. Så, jeg... Periode 4 så har kron 4 elektronskal, mangan har 4 elektronskal og så videre.
I periode 5 så har for eksempel zirkonium eller sølv 5 elektronskal. Så den regelen gjelder. Ok, nå skal vi se på tre ting å huske på når du skal balansere en reaksjonslinje, for det kommer vi til å gjøre etter hvert.
Og det er første i octet-regelen, eller 8-talsregelen, og det er at alle grunnstoffer vil ha 8 elektroner i ytterste skal. Regelen nummer to, antall protoner i kjernen, det vil si atomnummer, det må vi huske på. Nummer tre, plasseringen av grunnstoffet på periodesystemet. S å, grunnstoffene til venstre gir lettere fra seg elektroner. For eksempel, natrium har ett elektron i ytterste skal, og kan dermed gi den fra seg, så da blir den til natrium pluss ioner.
Så for natrium blir det lettere å gi fra seg en elektrone. enn å ta til seg 7 elektroner for å oppfylle buktetregelen. For hvis vi husker fra forrige video, så var det slik at i midterste elektronskallet på natrium, for i natrium har du 3 elektronskall, og i den midterste har du 8 elektroner, og i den ytterste har du 1, så hvis den gir fra seg en elektron i ytterste skall, så har den bare 2 skall igjen, der den midterste blir den ytterste elektronskallet, som da har 8 elektroner, og dermed oppfyller.
og totalsregelen. Grunnstoffene til høyre tar lettere til seg elektroner. For eksempel, klor har syv elektroner i den øste skala, og kan den med ta til seg ett ekstra elektron for å oppfylle oktetregelen. Og da blir den til CL- ioner, eller kloridioner. Så, hvorfor får vi disse her pluss og minus stengene?
Jo, vi må sette opp en sånn tabell som dette. Da har vi grunnstoffene, natrium og klor, antall protoner, Antall elektroner før en reaksjon mellom dem, antall elektroner etter en reaksjon mellom dem, og så må vi se på differensen. Så, natrium, da ser vi at det er kunstoffer nummer 11, eller atom nummer 11, så den har 11 protoner i kjernen, så da kan vi skrive 11. Og så ser vi klor, den er her, den er... atom nummer 17, så den har 17 protoner i kjernen.
Antall elektroner før en reaksjon, jo det er jo det samme som antall protoner, for det har ikke kjennet en reaksjon, og de er nøytraler, elektriske nøytraler, eller ladingen er nøytraler da. Da har vi 11 her, og så har vi 17 her. Antall elektroner etter reaksjon, jo vi vet at natrium gir flaset elektron, så da får vi 10. Da har vi 11 pluss 1, det blir 10 elektroner. Og klortatis er 1, og da blir det 17 pluss 1, som da er 18. Og nå skal vi se på differansen. Jo, differansen blir som følgende.
For natrium blir det antall protoner minus antall elektroner etter reaksjon, så 11 minus 10. Da har vi 11 minus 10. og det blir pluss n. Mens for klor blir antall protoner som er 17 minus antall elektroner etter reaksjonen som er 18, så da har vi 17 minus 18, som da er like, minus 1. Og dermed så ser vi at ladningen til natrium blir pluss 1, mens ladningen til klor blir minus 1, og siden det er bare 1, så skriver vi bare pluss og minus. Ladningen til natrium derfor blir da pluss, natrium pluss, og vi skriver det her på toppen, og for klor blir det Cl minus. Egentlig står det natrium pluss 1 og klor minus 1. Det viser da nettoladningsforskjellen. Så når vi snakker om ladning til ioner, så snakker vi da om nettoladningsforskjell.
Ok. Siste vi skal se på er edelgassstruktur og oktetregelen, eller åttetalsregelen. Det har vi jo allerede sett på, men la oss da en repetisjon av det. I kjemiske reaksjoner vil atomer prøve å oppnå edelgassstruktur med åtte elektroner i det ytterste skallet. Dette kaller vi åttetalsregelen, eller oktetregelen. Edelgassstruktur gir stabile kjemiske forbindelser, så hvis vi husker åttetalsregelen, så vil mye av det vi har gjort nå gi mening.
Nomnet edelgassstruktur kommer fra edelgasser. Det er jo de stoffene som er i gruppe 18, for eksempel helium, neon, argon, krypton. De har åtte elektroner i tøsteskal, og dermed kalles for edelgasser. De reagerer jo ikke med noen, så de er veldig kjemisk stabile.
Eller på engelsk så kalles det noble gases, for de reagerer ikke. De er rene stoffer. Ok, hvis vi tar en ikke-metal. og lar det reagere med en ikke-metall, så får vi det vi kaller for molekyler.
Molekyler er kjemiske forbindelser mellom to eller flere ikke-metaller, for eksempel H2O. H2O er da vann, og det er en kjemisk forbindelse mellom oksygen, som er en ikke-metall, og to hydrogenatomer, som ikke er en metall, og da får vi H2O, som er da en molekyl. Hvis vi tar en metall og en ikke-metall og lar dem reagere sammen, så får vi salter eller mineraler.
Dette kalles da for ionerforbindelse, for da har vi en metall og en ikke-metall. Et eksempel på det kan være kalsiumklorid. Kalsium er et metall, og klor da er et ikke-metall. Da får vi kalsiumklorid, og det er en ionerbinding mellom kalsium og klor. Salter er lettløst i vann.
hygroskopisk, det vil si at den trekker til seg vann. Så her er det litt informasjon om det, som vi ikke trenger å ta så stort hensyn til det. Og her ser vi salter av natriumklorid, en ACL som vi nå har sett på. Det er en ion i forbindelse mellom metall og natrium, og ikke-metall klor. Avslutningsvis så kan du prøve å svare på disse spørsmålene, og se om du har fått noe ut av videoen. Med det så sier jeg takk for nå, så sees vi i neste video.