I Norge i 1935 fikk vi det vi i dag kjenner som hovedavtalen. Dette er en avtale undertegnet av både arbeidstakene, representert av landsorganisasjonen LO, og arbeidsgiverne, representert av næringslivets hovedorganisasjon, NHO. Denne avtalen la grunnlaget for samarbeidet som skulle prege Norge videre. Staten blir også en viktig del av samarbeidet, og etter 2. verdenskrig kan vi snakke om et trepartssamarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten. Målet med samarbeidet er å løse konflikter og komme frem til løsninger som er til fordel for alle parter.
Dette samarbeidet er den første av tre søyler i den nordiske samfunnsmodellen. Andre land som ikke har samme helhetlig system rundt arbeids- og næringslivet, blir mer sårbare for endringer og kriser i økonomien. I den nordiske samfunnsmodellen skal de ulike bransjene vise solidaritet med hverandre og finne løsninger som er beste for fellesskapet, selv om det kan bety at man for eksempel må gå ned i lønn. Trepartssamarbeidet skal gi trygghet i arbeidslivet. Den samme samarbeidsorden og solidaritetstanken finner vi i velferdsstaten, som vokser frem på samme tid.
Staten tar ansvar for velferdsgoder som utdanning, helse, og et sosialt sikkerhetsnett gjennom institusjoner som lånekassen, helsevesene og NAV. Dette gjør at alle får samme muligheten til å forberede seg til arbeidsliv gjennom utdanning, og alle har trygghet dersom de skulle bli syke eller miste jobben. Velferdsstaten utgjør den andre søylen i den nordiske samfunnsmodellen. De tre søylene er avhengige av hverandre for at modellen skal fungere. Velferdsstaten er et spleiselag som finansieres gjennom skatter som folk har råd til å betale på grunn av samarbeidet mellom partene i arbeidslivet.
Felles var... alle søylene er at de bygger på samarbeid, solidaritet og tillit, og har som mål å få resultater som er best for fellesskapet, samtidig som det tar hensyn til minoriteter og individer. De nordiske landene har alle liberale demokratier med stor respekt for menneskerettighetene. Alt dette er grunnleggende verdier i den nordiske samfunnsmodellen. Modellen kan dermed oppsummeres som en samfunnsmodell som hviler på de grunnleggende verdiene demokrati, menneskerettigheter, solidaritet og tillit.
Målet for modellen er personlig frihet, sosial likhet og økonomisk vekst. For å nå målene bruker man midlene trepartssamarbeide, velferdsstat og økonomisk styring.