Heisann, i denne filmen skal vi se litt ned på syre-basepar. Ganske kort film. Når svake syre protolyserer, så er det en likevekstreaksjon. Det har vi vært borte i tidligere film. Det betyr at produktene som dannes vil reagere som en base.
Og disse to forbindelsene kaller vi for et syre-basepar. korresponderende syre og base. Og det eneste som skiller syre fra basen i et syre-basepar er en H+. Så hvis eddiksyre er opprinnelig syre, så vil den reagere med basen vann, og vi får dannet acetat-ionet og oksonium-ionet. Når reaksjonen går tilbake, så er det assetat som vil være basen, og oksonium vil være syre.
Så derfor vil syre 1 og base 1 være et syre-base-par, mens vann og oksonium vil være et syre-base-par. Ja, da har jeg sagt det som står der stort sett. Vann fungerer som en base.
Og i reaksjonen mot venstre, så vil acetat fungere som base. Så vi har to syrebasepar. Det ene er eddiksyre og acetatione. Syre 1, base 1. Og det andre er van og oksonium. Base 2, syre 2. Og jo sterkere den svake syre er, desto svakere er den korrespondente basen.
Så hvis jo mer syre på venstre sida... å protolisere, jo mer vil likevektet være for sjøen på høyre side, og det betyr at korresponderende base vil være svakere. Det betyr også at jo sterkere syret er, jo høyere vil syrekonstanten være, jo mer vil den protolisere, og jo lavere vil basekonstanten til den korresponderende basen være.
Hvis vi har en løsning som inneholder ioner som er korresponderende base til en svak syre, så vil løsningen bli basisk. For eksempel natriumacetat. Acetationet så vi jo på nettopp, det er en svak base, og når vi har natriumsalter til det, så vil det være lettløslig.
Alle natriumsalter er lettløslig i vann, og da får vi natrium pluss ioner og acetationer. På den måten der. Og da vil acetat-ionet kunne reagere som en base med vann.
Vi får da edriksyre og hydroksid-ionet. Men siden vi ikke hadde noe edriksyre i starten, og vi bare hadde acetat, så blir dette en basisk løsning. Dersom en løsning inneholder ioner som er korresponderende syre, Til en svak base vil løsningen bli sur.
For eksempel ammoniumklorid. Ammoniuklorid er et lettløslig salt. Det løser seg i vann, og vi får ammoniumiona og kloridiona. Kloridiona har ikke evne til å reagere hverken som syre eller base, men ammoniumiona er en svak syre. Den vil protellusere i vann, gi fra seg en H+, til vann, og vi får dannet ammoniak og oksonium.
Sier vi heller ikke her starter med noen ting ammoniak, og vi har en likevekt, så vil vi da få dannet oksonium, og vi får en basisk løsning. Yes, jeg tror vi kan ta seg fjernet noen røde streker her. Så alle svake syre har en korresponderende base, og alle svake baser har en korresponderende syre.
Og her ser vi syrestyrken. Vi kjenner igjen her de sterke syrene som svovelsyre, salpetersyre, saltsyre. De er sterk.
Vi ser at vi har økende syrestyrke oppover her. Jo høyere opp de er her, jo sterkere er syrene. Og så har vi økende basestyrke på den korresponderende basen nedover. Så jo sterkere syrene er, jo svakere er korresponderende base. Så hydrogeniodid er en sterk syre.
Iodidione er en veldig, veldig, veldig svak base. Egentlig er det sånn at disse sterke syrene her, de protolyserer fullstendig, så disse her fungerer egentlig ikke som baser. Fordi syrene er så sterke at korrespondentene i basen har ikke evnen til å reagere som i basen.
Hvis den skulle reagere tilbake, så i en likevekst reaksjon, så vil sprette tilbake til høyresiden med en eneste gang fordi syret er sterk. Så vi ser liksom ikke før oss helt en likevektsreaksjon, fordi at likevekten vil være forsøvet helt over til høyresiden. Men når vi har svake syre her, som fosforsyre, så vil syrestyrken på den avgjøre basestyrken til korsbanenebase. på den ene basen.
Så vi ser her at Jo lenger ned vi går her, jo svakere er syret. Samtidig går vi nedover her, så blir korresponderende base sterkere. Sånn at fosforsyre er en sterkere syre enn edikssyre, men dihydrogenfosfatet er en svakere base enn acetatium.
Her ser vi også et veldig fint eksempel på syre-base-par. Det som skiller en syre fra en base er en H+. Den har tre hydrogener, den har to hydrogener og en negativ ladning.
Det er H+, som skiller dem. Den har hydrogen og fluor, den har bare fluorid, så det er H+, som skiller dem. Er det ikke syre?
Når den propoliseres, så er det H+, som spartes av i fordannet acetat i ånet. Så vi ser det, at syre og acetopar, det er H+, som skiller dem. Ja, det var egentlig hele filmen. Takk for nå.
Vi ses igjen.