Språkhistorie på 1800-tallet i Norge

Bakgrunn

• Fra dansk skriftspråk til to norske målformer.
• 400 år under dansk styre gjorde dansk til skriftspråket.
• Etter 1814 snakket over 90% av befolkningen ulike norske dialekter.

Språkdebatten på 1830-tallet

• Diskusjon om hvilket skriftspråk Norge burde ha som eget land.
• Inspirert av romantikken og viktigheten av språk for nasjonal identitet.
• Tre alternativer diskutert:
  • Fornorske dansken (Henrik Vergeland): Gradvis inkludere norske ord og uttrykk i skriftspråket.
    • Argumenter: Demokratiske, nasjonale og kunstneriske.
  • Beholde dansk (Intelligenspartiet/J.S. Velhaven): Dansk var godt etablert og beholdt kontakt med Danmark/Europa.
  • Skape norsk skriftspråk fra en dialekt (P.A. Munch): Kritikk av fornorskningsideene, men ikke ment som erstatning av dansk.

Asbjørnsen og Moe

• Samlet folkeeventyr og brukte fornorsket dansk.
• Dette regnes som et første skritt mot dagens bokmål.

Ivar Åsen

• Kartla norske dialekter mellom 1842-1846, unngikk byene.
• Lagde grammatikker og ordbøker, viste sammenheng mellom dialektene.
• Skapte landsmål (senere nynorsk) basert på dialekter.
• Prinsipper: Systematikk, norrøne former, språket skulle være levende, og unngå tyske låneord.

Knut Knudsen

• Fokus på ortofoni: Skrive som man snakker.
• Ønsket et skriftspråk basert på "dannet dagligtale" (byenes overklasse).
• Fjernet stumme bokstaver, favoriserte harde konsonanter.

Språkpolitiske vedtak

• 1878: Barnas eget talemål. Undervisningen tilpasset dialekter.
• 1885: Jamstillingsvedtaket. To offisielle skriftspråk — landsmål og dansk.
  • Venstre, et bondeparti, sto bak.
• 1892: Målparagrafen. Lokale skolestyrer bestemte undervisningsspråk.
• Disse vedtakene ga landsmålet økt status og vekst.

Ressurser

• Videoteket.no: Lærevideor for norsk fagstoff.
• Fokus på litteraturhistorie, språkhistorie, retorikk og grammatikk.